fredag 13.01.06
Jeg vil gjerne få uttrykke min dype bekymring over den uansvarlige talen til Irans president Ahmadinejat. Jeg er sikker på at jeg har med meg alle de 35 millioner søraserbajdsjanske tyrkere i Iran i fordømmelsen av den talen.
Nå ønsker jeg å dele med dere den smertefulle sannheten om hvordan søraserbajdsjanerne gjennom mange år er blitt undertrykt. Da Gajar-staten kollapset offisielt i 1925, erklærte Mirza Rza Khan seg selv som sjah. Han var en offiser opplært av russiske kasakhstanere. Fra denne dagen begynte uværsdagene for de søraserbajdsjanske tyrkerne. De mistet sin rett til å bli undervist på sitt eget morsmål. Det ble innført en politikk som skulle assimilere de søraserbajdsjanske tyrkerne. Etter 1925 reiste det søraserbajdsjanske folket seg i massiv kamp for nasjonal frihet. Hver gang de klarte å vinne en seier, endte det likevel med et nederlag.
I 1945 grunnla de søraserbajdsjanske tyrkerne en demokratisk republikk under ledelse av Pishevari. Men friheten varte ikke lenge. Ett år senere ble landet vårt på nytt invadert. Mer enn 40.000 søraserbajdsjanere ble drept, noen rømte og kunne aldri vende tilbake. Som dere vet, er søraserbajdsjanerne i dag i favntaket til persisk sjåvinisme. Et resultat av den sjåvinistiske mentaliteten er det faktum at eksistensen av en nasjon av 35 millioner søraserbajdjsanere er underminert i så sterk grad at det ikke finnes et eneste klasserom hvor det blir undervist i morsmålet vårt. De siste restriksjoner som er blitt pålagt oss av de iranske myndighetene når det gjelder å tale på morsmålet, gir oss et varsel om at nasjonen vår er på randen av en tragedie.
Derfor er det ingen overraskelse av vi søraserbajdjsanere som aktivt kjemper for våre rettigheter, må lide oss gjennom lange fengselsstraffer, gå gjennom tunge forhør eller bli dømt til døden for en mengde unnskyldninger.
Kjære venner, vi er svært bekymret for at vi ikke får nok støtte fra det internasjonale samfunn for å beskytte våre rettigheter. Folket vårt er fast bestemt på å redde språket sitt, sin kultur og sin identitet, for å vise sin verdighet. Nøkkelen til verdighet inkluderer demokrati, fredelige demonstrasjoner og retten til selvbestemmelse. Naturligvis har vi hastverk, og derfor appellerer vi til dere, og til alle internasjonale organisasjoner som er opptatt av menneskerettigheter, til å engasjere seg i vår skjebne. Vi ber dere om å hjelpe 35 millioner søraserbajdjsanere. Vi ønsker at våre barn skal tjene det internasjonale samfunn i stedet for å være på leting etter sin identitet. Folket vårt regner med deres hjelp i kampen for frihetens sak.
Tabriz M. Rza, redaktør for Den aserbajdsjanske radioen i Norge